Bok
Boken «Empatisk Kommunikasjon. Et verktøy for menneskemøter, 2017 2. utg.» finnes på både norsk og engelsk.
I tillegg kan den engelske utgaven også kjøpes som e-bok.
«Lettfattelig innføring i den gode samtalens kunst… det er det behov for mange steder …»
Gisle Roksund. Spes.i allmen- og samfunnsmedisin, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2015.
Enkelt og instruktivt om kommunikasjon
Dr.philos. Lisbeth Holter Brudal er spesialist i klinisk psykologi og har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2011 og har vært en pioner på særlig to områder: forskning og klinisk praksis i utviklingen av fagområdet tokologi, og kommunikasjon gjennom utvikling av metoden Empatisk kommunikasjon.
Forfatteren har skrevet 16 lærebøker om ulike emner innen faget psykologi, mange oversatt til flere språk. I den siste læreboken så langt beskriver hun samtaleverktøyet Empatisk kommunikasjon. Boken foreligger også på engelsk som e-bok, og rangerer i skrivende stund som nr. én på bestselgerlisten hos Amazon for tre ulike kategorier. Siden 2004 er det holdt en rekke kurs for ansatte i sykehus, kommunehelsetjeneste og i ulike utdanningsinstitusjoner om emnet.
Boken har to deler. Den første delen er en innføring i verktøyet, hvor forfatteren bruker en rekke gode eksempler fra sin kliniske praksis. I den andre delen beskriver hun erfaringer og evalueringer fra ulike kurs. I tillegg kommer hun med forslag til kursprogram og undervisningsmateriell.
For leger er spesielt beskrivelsen og bruken av selve samtalemetoden interessant. Hun beskriver fire trinn i dialog mellom hjelper og deltaker: Først forteller deltakeren sin historie. Deretter beskriver deltakeren de følelsene som er forbundet med historien. Så setter deltakeren ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser. Til slutt spør hjelperen om deltakeren ønsker å høre hans eller hennes tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i løpet av de tre første trinnene i dialogen.
Dette er fire grunnleggende elementer i enhver terapeutisk samtale og egentlig en operasjonalisering av S. Kierkegaards Veiledning i hjelpekunst som han beskrev for 150 år siden. Metoden beskrives og begrunnes både nevrobiologisk og psykoterapeutisk på en enkel måte. Å vise empati og å møte det enkelte menneskes medfødte behov for kontakt og å bli sett, gir mulighet for endring, vekst og utvikling.
For en allmennlege som har interessert seg for kommunikasjonen mellom lege og pasient i lang tid, gir boken verdifull teoretisk ballast for en struktur på samtaler som mange vil kjenne igjen som naturlig og intuitivt. I en tid med økende tilbud om tester og spørreskjema er dette en lettfattelig innføring i den gode samtalens kunst, kjemisk fri for diagnoser og diagnosekriterier. Det er det behov for mange steder, også på legekontorene.
Jeg anbefaler boken på det varmeste.
Gisle Roksund
Spes. i allmen- og samfunnsmedisin.
Håndbok
Artikler
Brudal, Lisbeth F. (2017). Dialogøyeblikk og Empatisk Kommunikasjon
Brudal, Lisbeth F. (2017). Dialogic Moments and Empathic Communication
Flornes, Kari (2017). Empati kan forandre verden
Empatisk Kommunikasjon. Tema: Moderne kvinners krav og behov.
Tidsskrift for jordmødre. 8/05, s. 19 – 21.
Intenst lyttende.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2007, s. 275-278.
Empatisk Kommunikasjon – et verktøy for menneskemøter.
Paper / Program Nordic Marce Conference: Psykisk helse i perinatalperioden – fokus på mor, far og barn. 8.9.2015.
Empatisk Kommunikasjon – et verdifullt verktøy.
Sykepleien. NSFS faggruppe for ledere. 2016, s. 20 – 22.
Brudal, L. (2022): Lykketreff og finnerglede – Serendipity.
Brudal, L. (2022): Meningsfulle tilfeldigheter – Serendipity.
Litteraturliste
Antonovsky, Aaron (2013). HELSENS MYSTERIUM. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Aubert, Anne-Marie, Inger Marie Bakke (2011). Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gydendal Akademisk.
Brean, Gro Vatne (2003). Endringsøyeblikk. Oppgave levert til spesialitet i klinisk psykologi. Norsk Psykologforening.
Brudal, Lisbeth F. (1993). Helsepsykologi. Oslo. Tano.
Brudal, Lisbeth F.(2003). Kunsten å være foreldre. Bergen: Fagbokforlaget.
Brudal, Lisbeth F., Anne Molne Kjøllesdal, Nina Lauritzen, Margot Rosenberg (2004).
Empatisk kommunikasjon. Rapport fra et veiledningsprogram ved Kvinneklinikken, Sykehuset Buskerud HF.
Brudal, Lisbeth F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
Brudal, Lisbeth F. Holter (2010). Mot. Psykologi i hverdagen. Bergen: Fagbokforlaget.
Brudal, Lisbeth F. Holter (2013). Empathic communication: «John» – demonstrating the method. YouTube.
Brudal, Lisbeth Holter (2014). Empatisk Kommunikasjon – et verktøy for menneskemøter. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Brudal, Lisbeth Holter (2015). Empathic Communication. The Missing Link. Amazon.
Bruner, Jerome (2003). Making Stories: Law, Literature, Life. Harvard University Press.
Dahl, Nina Steinung (2013). Bedre dialog mellom lege og pasient. Norsk Thyreoideaforbund, Thyræ, nr. 74, s. 4-6.
De Waal, Frans (2012). The Age of Empathy. London: Souvenir Press.
Deurzen-Smith, Emmy van (1995). Ekstistentiel samtale og terai. København: Hans Reitzels Forlag.
Duncan, Barry (2004). The Heroic Client. San Francisco: Jossey-Bass.
Duncan, Barry (2005). What`s Right with You. Debunking Dysfunction and Changing Your Life. Florida: Health Communications.Inc.
Dreyfus, Hubert, Sean Dorrace Kelly (2011). All Things Shining. New York: Free Press.
Eberhard-Gran, Malin (2003). Depression in women with focus on the postpartum period. Oslo: Medisinsk fakultet.
Eide, Tom, Hilde Eide (2012). Kommunikasjon i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Flach, Frederic (1997). Resilience. How to Bounce Back When the Going Gets Tough! New York: A self-help classic.
Fonagy, Peter, Elliot L. Jurist, Gyrorgy Gergely (ed.) (2002). Affect regulation, mentalization and the development og the self. New York: Other Press.
Haugland, Bente Storm Mowatt (2006). Barn som omsorgsgivere: Adaptiv versus destruktiv parentifisering. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 43, s. 211 – 220.
Holm, Karin K. (2006). Psykoanalytisk behandling ved Sigmund Freuds 150 års dag. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 126, s. 3278 – 80.
Karterud, Sigmund, Jon Monsen (red.) (1997). Selv psykologi. Utviklingen etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Keysers, Christian (2011). The Empathic Brain. How the discovery of mirror neurons changes our understanding of human nature. Amsterdam: Social Brain Press.
Killingmo, Bjørn (1971). Den psykoanalytiske behandlingsmetode. Oslo: Universitetsforlaget.
Kierkegaard, Søren (1994). Synspunkt fra min Forfatter-Virksomhed. Samlede verker. Bd. 18. København: Gyldendal.
Kierkegaard, Søren (1962). Livsvisdom. Søren Kierkegaard i citater. København: Reitzels Forlag.
Merton, Robert (2011). The Travelers and Adventures of Serendipity. Princeton University Press.
Monsen, Jon (1990). Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Oslo: Tano.
Monsen, Jon (1994). Personality disorders and intensiv psychotherapy focusing on affect conscioussnes: a follow-up study. Oslo: Psykologisk institutt.
Møller, Tor Martin, Mette Nygård (red.) (2000). Edith Stein. Filosof og mystiker. Oslo: Emilia.
Nerdrum, Per (2000). Training of empathic communication for helping professional. Oslo: Psykologisk institutt.
Newberg, A. og Waldman, Mark Robert (2012): Words Can Change Your Brain. New York: Hudson Street Press.
Olaisen, Kristin (red.)(2012). Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Oslo: Kommuneforlaget.
Pettersen, Tove (2013). Vi kan ikke sette grenser for vår egen medmenneskelighet. Apollon, 2, s. 38 – 42.
Parkes, Colin Murray (2001). Bereavment. Studies of grief in adult life. Philadelphia: Routledge.
Rizolatti, Giacomo (2008). Mirrors in the Brain – How Our Minds Share Actions and Emotions. Oxford: University Press.
Rothschild-Yakar, Lily (2010). Mantalization and Relationships with Parents as Predictors of Eating Disorders. The Journal of Nervous and Mental Disease, 198: 7, s. 501 – 507.
Ruddick, Sara (2012). Maternal Thinking. Toward a Politics of Peace. Boston: Beacon Press.
Røsjø, Bjarne (2012). Helbrederens hemmeligheter. Oslo: Spartacus.
Selvik, Arne (2005). Omgitt av løgnere. Bergen: Fagbokforlaget.
Snyden, E.P.,J. Lopez Shane (Eds.) ( 2002). Handbook of positive psychology. New York: Oxford University Press.
Solbakken, Ole Andre (2011). Affect Integration, psychopathology and psychotherapy: Conceptual issues, construct validity and the prediction of change. Oslo: Psykologisk institutt.
Solbakken, Ole Andre (2012). Affektforskning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol 49, nr.7, s. 698.
Stein, Edith (1917). Zum Problem der Einfuhlung. Halle: Inaugural-Dissertation.
Stern, Daniel (1985). The Interpersonal World of the Infant. New York: Basic Books.
Stern, Daniel (1992). Et spedbarns dagbok. Oslo: Universitetsbibliotket.
Stern, Daniel (2008). HER OG NÅ. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag.
Stern, D.N. (2010): Forms of Vitality. Exploring Dynamic Experience in Psychology , the Arts, Psychotherapy, and Development. Oxford: University Press.
Thomassen, Magdalena (2000). Grepet av den Andre: – innfølingens fenomenologi i Edith Steins filosofi s. 96 – 147. I: Møller, Tor Martin, Mette Nygård (red.)(2000). Edith Stein Filosof og mystiker. Steinkjær: Emilia.
Tvedt, Anne Gro, Espen Hansen, Eva Marie Iversen (2012). Empatisk kommunikasjon som metode for bedre samhandling med elevene (s. 236 – 255). I: Kristin Olaisen (red.) (2012). Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Oslo: Kommuneforlaget.
Ulvestad, Asbjørn K., Arne Kristian Henriksen, Anne-Grethe Tuseth, Tor Fjeldstad (red.)(2012). Klienten den glemte terapeut. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Undseth, Sigrid (2006). Olav Audunssøn i Hestviken. Bind 1. Oslo: Aschehoug & Co.
Undseth, Sigrid (2006). Olav Audunssøn og hans barn. Bind 2. Oslo: Aschehoug & Co.